Langbuesokk.... eller lang buesokk!

Inntil høsten i fjor hadde jeg ikke rørt strikkepinnene siden håndarbeidstimene på ungdomsskolen. Enhver steinerskolelærer med respekt for seg selv må imidlertid kunne strikke, særlig dersom de skal undervise i håndarbeid. Resultat: Jeg fikk dilla på strikking igjen, og har sakte men sikkert behersket rett, vrang og diverse mønstre.

Når man strikker mye, blir det naturlig nok en del restegarn til overs, og hva skal man så gjøre med dette? Jo, når man først driver med bueskyting og har en aldeles super langbue, hva er vel mer naturlig enn å strikke sin egen buesokk av restegarn? Som sagt, så gjort. Resultatet kan beskues på bildet under. Buesokkens totale lengde: Cirka 195 cm. Strikket med 40 masker på pinnestr. 3,5. Et fargerikt resultat, og godt og varmt for langbuen fremover!

Vikingspyd

Spydet som våpen har en sentral plass i myter og legender verden over; eksempelvis kan nevnes Odins spyd Gungner (evt. Gungnir eller Gungner), og i gresk mytologi har både krigsguden Ares og visdommens gudinne Athene spydet som sitt foretrukne våpen (deres romerske motstykker er for øvrig Mars og Minerva). Spydet kan brukes som stikkvåpen, men kan også kastes mot målet.

Som historieentusiast har spydet vært et av de våpen som har fascinert meg mest, nest etter buen. Så da jeg fant denne utrolig lekre spydspissen til salgs på nettstedet www.therionarms.com bestemte jeg meg for å prøve på å lage mitt eget spyd. 

Å finne et egnet spydskaft var den største utfordringen, og etter å ha researchet litt på ulike treslag, bestemte jeg meg for å forsøke med et skaft av rogn. Takket være en god venn, fikk jeg tak i et lekkert emne fra Tromsdalen. Han hugget et ungt rognetre til meg, og jeg tørket det i cirka en måneds tid på et tørt sted som ikke var altfor varmt (+10-12 varmegrader er passende) med barken på, slik at selve stammen ikke skulle bli for fort tørr og få sprekker. 

Etter en måned fjernet jeg barken og pusset hele skaftet jevnt og fint, før jeg tilpasset den bredeste enden til spydspissen. Resultatet kan sees på bildene under. 

Aaand... ready for action! ;)

Jeg ble godt fornøyd med resultatet :)

Spydet måtte selvsagt være med til vikingfestivalen i Djupvika i Trondheim!

Brikkeveving

Som lærer i Steinerskolen drar jeg på det såkalte Oslo-kurset på Steinerskolen i Oslo den første uka i august, hvor jeg kurses i de emnene jeg skal undervise i i det kommende skoleåret. Da jeg så at det skulle være et kurs i brikkeveving, ble jeg overlykkelig og meldte meg på øyeblikkelig, selv om det egentlig er håndarbeidspensum for 9./10. klasse (selv er jeg klasselærer for 7. klasse, og jeg har vanligvis klassen min i håndarbeid selv), fordi jeg alltid har ønsket å lære denne vevteknikken.

Brikkeveving er en gammel vevteknikk som angivelig stammer fra bronsealderen i Norden, ifølge Store Norske Leksikon sin nettside om emnet. Jeg har ei venninne som er ekspert på emnet; for å se eksempler på hva hun produserer, ligger link til bloggen hennes her.

Uansett, kursholderen var kjempeflink, og stemninga på kurset var skyhøy. Det var trist å måtte pakke sammen etter hver kursøkt, men jeg satt kursen nordover på fredag en erfaring rikere. Dette skal gjentas!

 Dette mønsteret var det første vi lærte å veve, et enkelt mønster med 7 brikker og 28 tråder. Læreren anbefalte at vi øvde oss med bomullsgarn første gangen, siden det er glatt og brikkene blir lett.

Dette båndet er vevd med 22 brikker (og 88 tråder) i tynt ullgarn. Mønsteret er i hovedsak basert på gjentakelser av vridninger forover og bakover samme antall ganger. Jeg må innrømme at jeg var rimelig imponert over meg selv; tenk at jeg på mitt andre forsøk klarte å lage et slikt vakkert mønster!

Har jeg fått dilla på brikkeveving? Ja, uten tvil! Det er morsomt og utfordrende, og resultatet blir nydelig med litt øvelse :)

For interesserte anbefaler jeg boka Festbånd med ny vri av Sigrid Brox. Den kan blant annet kjøpes her. Siden selger også utstyr til brikkeveving.